Jeg er for tiden stuck i bandah (streik). Jeg skal gjennomføre andre halvdel av intervjuene mine på landsbygda og fikk en solid start i helgen med samlebånd intervjuer på høyt plan, hele 14 intervjuer og 3 gruppediskusjoner. Det gikk unna i rekordfart, og da kan man leve med 12 timers dager en liten stund. Jeg måtte bruke jeep i helgen fordi det var såpass langt inni bushen men resten av intervjuene kan jeg bruke offentlig transport for å komme meg rundt. Planen er å bo i Banepa en by ca 1 1/2 time fra Kathmandu også reise ut derfra hver dag. Jeg hadde hørt rykter om at det var streik på tirsdag så jeg bestemte meg for å dra mandag kveld, men da var det allerede forsent. En mann ble drept i en krangel eller i trafikken og nå streiker de fordi de krever erstattning til familien hans. Det virker som om dette er en av de vanligste grunnene til å streike her, og som en kollega av meg sa i dag; "Det er den eneste måten de kan gjøre det på for landet vårt har ikke mekanismene som trengs for å håndtere sånne situasjoner."
Vi forsøkte å dra tirsdag morgen og det var veldig mye frem og tilbake om det var streik eller ikke, bussen stoppet hele tida og forskjellige beskjeder og rykter verserte om hverandre, folk reiste seg og skulle til å gå av også satt de seg igjen - omtrent fem ganger. Etter mye om og mén ble vi alle kasta av bussen på et random sted fordi de bestemte seg for at det var for risikabelt når de ikke visste om det var streik. Vi bestemte oss for å ta bussen til Bakthapur som er ca 1/2 time fra Banepa og forsøke å komme oss videre derfra, men det ble bomtur. Ingen bussen stoppet, ingen taxier kjørte og når jeg ringte Redd Barna og spurte om det var mulig å få en jeep så sa de at de ikke tør å kjøre når de ikke vet om streiken er voldelig, noe som er veldig forståelig.
Vi kunne ikke dra i dag heller fordi streiken har tatt seg opp, og vi har foreløpig utsatt det til fredag og håper at det vil roe seg. Inntil videre lever jeg med ryggsekken pakket og klar på siden av senga og sier som Nepalesere flest Ke Garne? (Hva kan man gjøre?)
onsdag 22. oktober 2008
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar