Lørdag kveld avholdt vi endelig det lenge planlgte og utsatte house warming partyet vårt, som er et australsk mer koselig ord for fest. Vi har i dag nominert vår egen fest til årets beste, siden vi var alle fabelaktige, og det var topp stemning med liv på dansegulvet fra ca kl 20.00 til 01.00. Mangelen på gode dansesteder i Kathmandu fikk helt tydelig sitt utslag. Avi tok ansvar for å sette igang dansingen så tidlig som mulig for å unngå enda en av de søte festene hvor alle sitter pent og pyntelig på hver sin stol og utveksler høffelighetsfraser.
Gemma, Avigail og meg, klare for vertinnerollen. Vi serverte chips og snacks, punch, og fairy bread - som er en Australsik barneselskapsspesialitet bestående av brød med smør og kakepynt. 
Vi regner med at omtrent 30-35 stk var innom i løpet av kvelden, det er et stort internasjonalt miljø i Kathmandu og når man først får en fot innenfor dukker det lett opp nye bekjentskaper. 
Det lille hang-out hjørnet vårt ble populært utover kvelden.
Dagen etter dro vi til Mikes breakfast (som er beskrevet ikke mindre enn to ganger tidligere i bloggen min). Det eneste problemet med Mikes er å bestemme seg for hva man vi ha. De har fantastiske bananpannekaker, omeletter og youghurt med frukt og musli, og ikke minst - konstant påfyll av kaffe. Og hagen og omgivelsene er upåklagelige (bortsett fra fuglene i trærne som har en lei tendens til å skite farlig nær maten). 
Gemma hadde besøk av et par venner fra Australia og vi sørget for å vise dem den beste starten på en Kathmandu-søndag. Mikes begynner å bli en slags tradisjon nå, ettersom det med nærmere ettertanke faktisk er tredje helgen på rad nå.
I taxien på vei hjem igjen, lykkelige og mette. Etterpå dro vi hjem og tilbragte hele ettermiddagen i senga med såpeserier på PCen og norsk Freia daimsjokolade som vi fikk i partygave av Kaja (fantastisk! Takk til Kajas kjæreste som jeg tipper at tok den med fra Norge, og takk til Kaja for å ofre noe så dyrbart, vi sparte en bit til deg.) Jeg har en tendens til å være utrolig heldig med samboerene mine, og jeg har nok en gang skummet fløten. 
Gemma, Avigail og meg, klare for vertinnerollen. Vi serverte chips og snacks, punch, og fairy bread - som er en Australsik barneselskapsspesialitet bestående av brød med smør og kakepynt. 
Vi regner med at omtrent 30-35 stk var innom i løpet av kvelden, det er et stort internasjonalt miljø i Kathmandu og når man først får en fot innenfor dukker det lett opp nye bekjentskaper. 
Det lille hang-out hjørnet vårt ble populært utover kvelden.
Dagen etter dro vi til Mikes breakfast (som er beskrevet ikke mindre enn to ganger tidligere i bloggen min). Det eneste problemet med Mikes er å bestemme seg for hva man vi ha. De har fantastiske bananpannekaker, omeletter og youghurt med frukt og musli, og ikke minst - konstant påfyll av kaffe. Og hagen og omgivelsene er upåklagelige (bortsett fra fuglene i trærne som har en lei tendens til å skite farlig nær maten). 
Gemma hadde besøk av et par venner fra Australia og vi sørget for å vise dem den beste starten på en Kathmandu-søndag. Mikes begynner å bli en slags tradisjon nå, ettersom det med nærmere ettertanke faktisk er tredje helgen på rad nå. 
I taxien på vei hjem igjen, lykkelige og mette. Etterpå dro vi hjem og tilbragte hele ettermiddagen i senga med såpeserier på PCen og norsk Freia daimsjokolade som vi fikk i partygave av Kaja (fantastisk! Takk til Kajas kjæreste som jeg tipper at tok den med fra Norge, og takk til Kaja for å ofre noe så dyrbart, vi sparte en bit til deg.) Jeg har en tendens til å være utrolig heldig med samboerene mine, og jeg har nok en gang skummet fløten. 
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar