Vanskelige valg

Julaften 2008

(Beklager en merkelig formatering i dette innlegget, noe klikket.)

Dagene vaare bestaar for oyeblikket av foelgende type problemstillinger:

- Sand overalt

- Sjokolade eller bananmilkshake?

- Hummer eller kongereker?

- Orker vi aa reise oss?

- Epletobakk eller grapefrukt og lime i vannpipa?

- Nattbad eller ikke nattbad?

-Pedikyr eller manikyr?

osv. i den duren

Livet er med andre ord fullt av vanskelige valg. Vi er fremdeles i Langkawi og har kollapset paa stranden, vi aner ikke hvilken dag det er og er ikke helt sikkre paa hvor lenge vi har vaert her. Etter et relativt mange intevsive opplevelsesferier for oss begge to nyter vi den penere og mer eksotiske utgaven av Grand Canaria (uten den fulle naboen og Heia Norge puben). Langkawi har reggaebarer paa stranda istedenfor techno dunk dunk med neonlys, og turistene er en herlig blanding av tilsloerte muslimer ispedt en solid dose lettkledde backpackere og resort turister.

Overhoert sitat paa stranda i gaar: en guide viser en indisk familie stranda: "And as you see, here you can take off as much clothes as you want!" (skulle tro det var en nudiststrand). Og apropos ta av klaerne, vi har en noe saer nabo og lurer paa om det kanskje ikke er alle muslimene som har taklet inntoget av vestlige turister like bra (generellt virker de veldig liberale i forhold til aa akseptere at vi f.eks liker aa gaa i bikini.. men). I gaar observerte vi en fyr i tarzan truse som sto og poserte i doera i nabohuset og kikket rett bort paa oss (Lett laidback tilbakelent, klar for fotoshoot med brystkassa frem). Vi kikket to ganger for aa sjekker at vi saa rett men han var fremdeles der, siden vi var paa vei ut maatte vi gaa forbi han og i det vi kommer rundt huset hans saa har han pilt rett gjennom og staar oppstilt i den andre doera som vender mot oss. Jeg proevde aa le av han, men han saa nok det som en utfordring fordi i dag hadde han tatt av seg tarzan trusa og inntatt samme posisjon. Jaja, saert nabolag.

Ellers saa treffer vi jo ogsaa andre interessante muslimer, vi hadde en utrolig spennende samtale med en gjeng fra Iran og vi ble litt forlegne over hvor lite vi egentlig kan om Midtoesten. Det gaar jo stort sett i medias terror og undertrykkelses historier. Gjengen vi traff var utrolig oppegaaende og liberale og oensket seg en ny politisk kurs. De var veldig interessert i hvordan de kan skaffe seg sosial demokrati saann som i Norge og de var paa mange maater ganske like oss i tankesett og holdninger. To av de vi traff var et ungt ektepar med likestillte verdier hvor hun studerte og derev med revolusjonaere aktiviteter paa fritiden. Da jeg spurte om det er farlig lo hun og sa at; nei det gikk bra, hun hadde bare vaert i fengsel en gang i to dager.

Vi planlegger aa feire nyttaar her ogsaa siden julaften paa stranda var utmerket. Vi innser at vi er fornoeyde med hvit strand denne gangen, det blir bare to dager i Kuala Lumpur paa slutten med intensiv shopping og da er vi nok forsynt.

Julaften paa stranda var en suksess, med helstekt lam og raggaeband Og jeg fikk en fin reisebok av Aud som svarer paa vanskelige spoersmaal saann som "Hvordan krasjlande et fly paa vannet?" "Hvordan komme seg ut av et stengt bagasjerom?" "Hvordan finne veien uten kart og kompass?" "Hvordan hoppe fra tak til tak?" og "Hvordan hoppe av et tog i fart?" (Boken mangler hvordan hoppe PAA et tog i fart men det vet Aud alt om etter at hun loep etter den trasibirske jernbanen). Saa naa mamma, naa kan du slappe av, jeg er beredt paa enhver situasjon! (Eller gir dette deg muligens bare nye ideer?)

Hvit strand jul

Her paa denne strandbaren skal vi feire jul, helstekt lam over baalet og beach barbeque, og kanskje det blir et julebad.

Blandt palmer og hvite strender gjor vi oss klare til julaften. Vi har allerede forberedt julepynten i India, saa den saken er i orden. India er et eldorado av tacky julepynt og flashy blinkende julestjerner i alle regnbuens farger. Vi kunne saaklart ikke dy oss og maatte kjoepe en stjerne med Jesusbarnet og hele familien og paaskriften Happy X'mas med svevende engler over, ledningen som er rosa og groenn blir litt som prikken over i'en. Stjerna henger naa fint i vinduet vaart.



Og naar man snakker om tacky julepynt saa er julebutikkene i Kuala Lumpur ogsaa et eldorado for den lekne. Jeg vil si at det er et ypperlig eksempel paa kulturell tilpassning, for som hinduen vi moette paa stranda i Chennai sa da Aud spurte han hvorfor han feirer jul: "Jo for Jesus er en fin Gud, en av de beste." Og jeg regner med at julepynten under er det som skjer naar hinduer gjoer religioese fusjoner med kristendommen, en juleku saaklart!

Vi fant ogsaa andre spennende varianter av julebekledning.

Kuala Lumpur var foroevrig en utrolig kul by. Vi tror at de har knekt storby koden, fordi det finnes utrolig mange funky skyskrapere i ulike varianter, men alt passer paa en merkelig maate sammen, og midt inni alt dette kan man finne en liten Malaysisk landsby.

Ogsaa fant vi et morsomt skilt i en park hvor det sto i Lonley Planet at sedelighetspolitiet holder oeye med unge par. Kyssing forbudt, enkelt og greit.

Etter et kort stopp i Kuala Lumpur satte vi kursen mot den lenge etterlengta stranda. Vi er naa paa nord vest siden av Malaysia, paa grensen mot Thailand, paa en oey som heter Langkawi. Det foles litt absurd aa vaere her og vite at det liksom er jul. Julen har alltid vaert veldig familiehellig for meg og etter aa ha vaert borte hjemmefra i fire og en halv maaned saa hender det at hjemlengselen stikker innom. I dag samles hele familien Tjomsland - tradisjonen tro til familieselskap, og for foerste gang paa 25 aar er jeg ikke der. Det er saaklart vemodig og en litt tung kamel og svelge, men naar jeg letter paa solbrillene og sjekker utsikten fra strandstolen saa merker jeg at det kommer til aa bli en god jul i aar ogsaa, om enn noe forskjellig.

God jul!

Fanclub og kjendisvenner

I gaar var vi paa stranda, det var en interessant opplevelse. Vi tenkte at vi skulle lese litt boeker og saann, slappe av liksom... men det er ikke saa lett med 15 (jeg telte, det var oppi 20 paa et tidspunkt) Indiske menn som staar og sitter rundt og stirrer paa deg. Men vi det endte faktisk opp med en hyggelig samtale med to college studenter, som utrolig nok ikke var ute etter noe annet enn aa bli sett sammen med hvite venner og ha et utenlandsk telefonnummer i telefonboka saa de kan si at de har venner fra Norge. Og naar vi fikk nok av aa vaere paa utstilling gikk vi til fotografen isteden.

Vi plukket ut de beste Indiske kjendisene. Aarets julekort kanskje?

Et utsnitt av fancluben vaar

Taste of India with Nepali spices

En Nepaleser jeg ble kompis med i Mamallapuram, little Nepal i India. Akkurat som aa vaere tilbake i Thamel bare litt varmere og med en strand i enden av gata.

Etter to dager i Chennai i Sor India var vi klar for aa sette kursen mot Malaysia.. trodde vi. Etter det som vi for ettertiden vil velge aa kalle en logistisk bookingfeil, er vi fremdeles i India - i tre dager til. Vi foler ikke for aa utdype handlingsforlopet ytterligere, men kanskje en dag naar tiden er moden saa kommer detaljene paa bordet. Etter en svett krangel med omtrent 7 indiske rikshaw og taxi sjaafoerer paa flyplassen, og uttalte mindre hyggelige settninger som; "This is NOT a car, this is a RIKSHAW, we want a car, you told me you had a CAR!" (Kl to paa natta) og "NO we are NOT going to pay your parkingfee!!" "Ok, this is it we are leaving, we are taking a prepaid taxi!" Vi ble dratt frem og tilbake mellom rikshawer og biler og tilslutt dyttet inn i en gammel falleferdig men ganske kul amerikansk bil (Cuba style), og alle de 7 taxi og rikshaw mennen fikk sin del av kaka i det vi saa at taxisjaafoeren fordelte rupees paa hoeyt plan... endte vi tilslutt opp paa et shabby men hyggelig backpacker gjestehus hvor vi sov til kl ett i dag - utslitt av India. Som Aud sier "India faar frem det beste og det verste i meg." Og "Jeg vil grine, men jeg ender alltid opp med aa le". Det foles omtrent saann. Det er intenst, men samtidig utrolig absurd og morsomt.

Vi har hatt to interessante dager. Den foerste dagen traska vi rundt i Chennai til Georgetown hvor det er hele gater hvor de selger en ting, og f.eks en butikk som selger bare teip, eller bare stikkontakter, og en butikk som kalte seg for House of strings som bare selger gummistrikk. Det var en ganske intens opplevelse og det er fullstendig kaos av okser og rikshawer og biler og lastebiler og folk som baerer ting, alle frakter ting til de ulike butikkene.

Dagen etter leide vi bil med sjaafoer og besoekte en kunstnerlandsby og en typisk turistplass litt lenger soer. Vi fant en strand og en doed skillpadde og en by full av Nepalesere som selger hippieklaer og smykker fra Nepal. Bildene er litt hultertilbulter fordi klipp og lim funksjonen tydeligvis ikke funker her.

Hvordan fotter ser ut etter en dag i Chennai.


Dod skillpadde, vi var like fascinert som den gjengen med skolegutter som vi motte paa stranda.




Og, vi fikk shoppet litt! De tenkte sikkert at "Oi de der to har veldig forskjellig stil.." Vi kjopte det nemlig paa samme sted. Jeg er veldig fornoyd med mitt nyanskaffede perfekte 80-talls antrekk, og vet med sikkerhet at det kommer til aa passe bra i utkledningssekken min!

Det er litt jul i India ogsaa, litt alternative julestjerner i alle regnbuens farger. Jeg har ogsaa observert gigantiske orange plaststjerner som ser mer ut som en badeball.

En typisk Indisk rikshaw

En typisk Indisk sykkel.

Og typisk Indisk tungtransport

Farvel Nepal og hei hvit jul

Etter noen hesblesende siste dager på jobb kom jeg endelig i mål med rapporten og i dag fikk jeg levert eksamensoppgaven min også. Jeg er fornøyd med resultatet men jeg innser at jeg gapte litt høyt side jeg har jobbet som en helt en uke på overtid. Jeg sitter i senga mi og ser rundt meg på rommet mitt som nesten er tomt og det har ikke gått opp for meg at jeg drar i morgen. Det har vært fire fantastiske måneder og det føles litt absurd å skulle dra, samtidig som det blir godt å komme hjem igjen. Jeg kommer til å savne alle de nye vennene jeg har fått, og det er jo trist å tenke på at man ikke vet om man sees igjen. Det jeg immidlertid IKKE kommer til å savne er
1. Forurensningen
2. Traffikken
3. Søppel
4. Brenning av søppel
Lungene mine lengter hjem!

Men før jeg kommer hjem skal meg og Aud cruise rundt i Malaysia i nesten tre uker, det blir helt sikkert hvit jul i år, hvit strandjul! Vi har hatt ganske mye kvaler de siste ukene etter terrorangrepet i Bombay og fare for nye angrep i nord bestemte vi oss for å endre hele India turen. I morgen møter jeg Aud i Dehli også flyr vi til Chennai sør i India hvor vi blir to dager før vi drar til Malaysia. Vi kan ingenting om Malaysia men vi har hørt rykter om at det er fint der! Hjem igjen flyr vi direkte fra Kuala Lumpur til Bombay hvor vi bytter fly og setter kursen hjemover den 4 Januar. Vi fikk ikke lov til å endre billettene våre så vi må beholde den opprinnelige inn og utreisen til India. Jeg vet ikke om jeg får oppdatert bloggen min underveis men hvis jeg får muligheten så skal jeg prøve.

I forgårs fikk jeg beskjed om at "Anette, we are going to arrange some small farevel programme for you tomorrow and you will have a speach!" Jeg tok det på sparken og det gikk bra, jeg fikk blomster og Buddah statue og kake og greier, og var helt overveldet siden jeg ikke hadde ventet meg noe.

Meg og Gemma gikk inn for å dokumentere veien vi går til jobb hver morgen og kontoromgivelsene. Dessverre rekker jeg ikke å laste opp bildene fordi internet er inne i en treig periode og det er lodge shedding om 9 minutter, så nå går strømmen snart, og etterpå skal jeg levere Mac´en min til Kaja som er så snill at hun tar den med til Norge for meg.

Veien til vegetarianer

Og dette er hvorfor jeg nesten er vegetarianer nå. Vanlig uttrykk blandt fastboende utlendinger i Nepal er "Well I didn´t use to be a vegetarian, but you know it happens, you gradually become one." Nå kan man jo stille spørsmål ved om det er oss det er noe galt med. Har vi distansert oss så mye fra naturen at med mindre vi kan kjøpe nedfryst kjøtt i ferdigpakkninger så kan det være det samme? Blir det for ekkelt for oss å se hvor det kommer fra? Eller er det sunn hygienisk fornuft å la være?

Og noen venter på skjebnen sin, i bakgrunnen ser man slakteren.

Og sånn gikk det med kompisen til geita

Kyllingsjappe

Veggpryd

Happiness comes from enjoying the small daily things of life

Nepalesiske hjem har en tendens til å ha fine glossy plakater av vestlige hus på veggen med klisjé sitater. Det blir ganske absurd av og til når man ser det i sammenheng med stedene de henger på veggen som gjerne er på små kafeer med murvegger og et enkle bord. Som den globaliseringsnerden jeg er så finner jeg såklart dette bildet av "vesten" utrolig fascinerende!

Want what God wants from you, love what God loves, you will never lose!
Denne er min favoritt, legg merke til den røde sportsbilen, jepp Gud elsker sikkert røde sportsbilder og store slott..

Og denne er en klar nummer to favoritt, hehe.

Home is the place where when you go there they have to take you in.

Show off and show up

Det er bryllupssesong i Nepal, og rett som det er kan man se biler pyntet med blomster og hornmusikkorkestre som spiller og marsjerer midt i gata.

Kl seks i dag dro meg og Gemma i bryllupet til sønnen av en kollega, kl åtte var vi hjemme igjen. Inntrykket jeg sitter igjen med er at et Nepalesisk bryllup handler mest om show off og show up, og for brudeparet handler det bare om å være smily and thank you-show off, mens de sitter på utstilling hele kvelden mens alle andre spiser.


Etter at Gemma hadde sjekket ut kulturelle bryllupskoder på forhånd ved hjelp av en kjapp spørrerunde blandt kolleager og kommet frem til at ja, kjole i knelengde og bare legger er ok, og nei, dere trenger ikke ta med gave - tuslet vi likevel noe nervøse mot inngangen. De første fem minuttene er intense, brudens far tar godt vare på oss og introduserer oss for et dusin familiemedlemmer før han drar oss opp på scenen hvor brudeparet sitter på utstilling. Jeg følte meg som en malplassert sjenert tenåring i en sandkasse (hvis det er et uttrykk man kan bruke??) jeg visste ikke helt om jeg skulle gå for den tradisjonelle Namaste hilsenen hvor man setter hendene sammen og bøyer hodet lett, eller håndhilsen. Og er det passende å ta bruden i hånda? Jeg endte opp med å gjøre en halveis ting av begge deler til brudgommen, og Namaste til bruden.. Også kikker jeg ned på bordet forran brudeparet hvor det ligger en haug med penger og kjenner at jeg får litt lett panikk. Jeg ser på Gemma mens jeg drar frem lommeboka og lurer på om umiddelbar action er best, eller om det bør diskuteres. I en halveis diskusjon mellom lukkede tenner blir vi enige om å vente. Litt smårød og halvsvette kommer vi oss ned på gulvet og føler oss fremdeles malplassert fordi vi som de eneste utlendingene tiltrekker oss mer stirring. Og har vi sminke over hele ansiktet etter å ha sminket oss uten lys mens det var lodge shedding? Vi flykter inn på doen for å puste ut og sjekke forholdene. Etterpå går alt meget bedre, og vi puster lettet ut når vi får klarert at man bare gir penger hvis man er invitert fra brudens side. Også var det mingling og snacks og middagsbuffet og dessert, alt unnagjort på omtrent 1 1/2 time. Selve bryllupssermonien var visst over allerede, men bryllupsritualene og selskapene varer i en uke! Dette varierer avhengig av kaste og religion, men i dette tilfellet skulle hele seansen vare en uke, men muligens med en dag eller to "fri" innimellom.

Gemma sammen med kollegaer fra kontoret, det var gøy å se damene i sari-finstasen. På bildet nedenfor er datteren til en annen kollega i finkjolen.

Brudgommens far var fornøyd og lettet, han forklarte at nå har han gjort sin plikt, giftet bort sønnen sin og skaffet ham en god utdanning. Og bryllupet var utvilsomt akseptabel show-off. Det var omtrent 500 inviterte men brudgommens far regnet med at det var bare 450 som møtte opp. Siden det er bryllupssesong er folk hektisk opptatt med å løpe fra det ene bryllupet til det andre, en jeg snakket med fra kontoret har allerede vært i seks bryllup denne sesongen, og sesongen startet 15 November. Det virket ikke som det er vanlig for alle, men de fleste jeg snakket med hadde vært i to-tre stk.

Det er forventet at man inviterer alle kollegaene sine, og når man jobber hos Redd Barna så blir det jo lett en 70-80 stk. Og det er bare kollegaene til brudgommens far, men det samme gjelder for brudgommens mor og brudens far og mor, og brudeparet, alle inviterer kollegaene sine. Ikke rart at bryllup fort kan ha opp imot, og til og med over 1000 gjester. Jeg tror den Norske definisjonen av "stort bryllup" ble absurd for dem, alle lo hvertfall når jeg sa at 100 gjester er mange. Nå var det ikke alle fra kontoret som var der, kanskje bare 25 stk, men ut fra de samtalene jeg hadde fikk jeg inntrykk av at det forventes at man kommer hvis man er invitert - med mindre man har et annet bryllup å gå i til som er nærmere familie eller venner. På et tidspunkt så jeg en kollega nærmest løpe gjennom lokalet mens han hilste i full fart på alle, før han gikk hjem igjen, og da tenkte jeg; handler det egentlig bare om show-up?

Gruppebilde av en gjeng Redd Barna "representanter"

Frøya og Tussi i en hittil ukjent setting

Jeg har hektiske dager nå på slutten av oppholdet mitt, rapporten min er overhodet ikke ferdig og det er mye som skal fikses, ting skal sendes hjem og det er flybilletter og VISUM som jeg ikke har helt kontroll på. Men innimellom får jeg tid til å gjøre noe hyggelig. Forrige helg dro jeg til Banepa (ca 1 time fra Kathmandu, samme sted som jeg bodde da jeg jobbet i Kavre) for å spise lunch hos Badri. Han er en god venn av Siv og Vegard og det var flaks for meg at jeg fikk lov til å overta han når de dro. Badri er farmasøyt og driver et apotek i Banepa. Det er veldig mange apotek i Banepa og en gang spurte jeg om det ikke er hard konkurranse, da svarte han at jo det er det forsåvidt, men hans apotek er det første som er drevet av en farmasøyt så det er jo en fordel. Noe jeg tolker dithen at hvem som helst kan åpne et apotek, noe som i seg selv er relativt kritisk, men når man i tillegg legger til at på apotekene selges alt reseptfritt så kan man jo bare forestille seg eventuelle konsekvenser...


Badri bor veldig fint til i en liten landsby i fjellsiden med utsikt til Banepa. Jeg hadde på forhånd hørt rykter om Tussi og Frøya, dyrene som Siv har navngitt. Tussi var ganske fryktinngytene skal jeg være helt ærlig, og langt fra den lille søte Tussi jeg husker fra barnebøkene hjemme, men så er den Nepalesisk-Norske Tussi også en vakthund, og Badri insisterer på at når han kjenner deg igjen så biter han ikke.. betryggende. Etter litt kløing bak ørene var Tussi snill som et lam, hvertfall mot Badri, jeg holdt meg langt unna. Og nå har Tussi lært at man ikke biter geitene, og mens jeg var der gav Badri Tussi en liten leksjon i hvordan man behandler nyfødte geiter, det ser ut som Tussi lytter og er ganske så lærenem.

Frøya var snillere enn Tussi

Til lunch spiste vi Dal (linser) Bhat (ris) og Takari (poteter) og egg, og det er absolutt den beste Dal Bhaten jeg har spist siden jeg kom til Nepal. Ramita, søstera til Badri påstår at hun ikke er så veldig glad i å lage mat, men hun vet hvertfall hva hun gjør.

Dal Bhat med takari og egg, i bakgrunnen moren og søsteren til Badri.

Ramita og Badri

I den andre enden av kjøkkene tørker de mais noe som er typisk Nepalesisk.

Mora til Badri

Badri plukker appelsiner som jeg fikk ta med hjem

Også kjørte vi motorsykkel, jeg måtte såklart ta bilde av speilen. Jeg har sett det tidligere i trafikken i Kathmandu og har vært like oppgitt hver gang for at jeg ikke har hatt med meg kamera. Det er virkelig en god advarsel å ha i bakhodet når man setter ut i "survival of the fittest" kaoset på veiene i Nepal (Se Nepals trafikkregler på 1-2-3).

Det var en veldig hyggelig lørdag og jeg takker Siv og Vegard for deres gode valg av venner!