Frøya og Tussi i en hittil ukjent setting

Jeg har hektiske dager nå på slutten av oppholdet mitt, rapporten min er overhodet ikke ferdig og det er mye som skal fikses, ting skal sendes hjem og det er flybilletter og VISUM som jeg ikke har helt kontroll på. Men innimellom får jeg tid til å gjøre noe hyggelig. Forrige helg dro jeg til Banepa (ca 1 time fra Kathmandu, samme sted som jeg bodde da jeg jobbet i Kavre) for å spise lunch hos Badri. Han er en god venn av Siv og Vegard og det var flaks for meg at jeg fikk lov til å overta han når de dro. Badri er farmasøyt og driver et apotek i Banepa. Det er veldig mange apotek i Banepa og en gang spurte jeg om det ikke er hard konkurranse, da svarte han at jo det er det forsåvidt, men hans apotek er det første som er drevet av en farmasøyt så det er jo en fordel. Noe jeg tolker dithen at hvem som helst kan åpne et apotek, noe som i seg selv er relativt kritisk, men når man i tillegg legger til at på apotekene selges alt reseptfritt så kan man jo bare forestille seg eventuelle konsekvenser...


Badri bor veldig fint til i en liten landsby i fjellsiden med utsikt til Banepa. Jeg hadde på forhånd hørt rykter om Tussi og Frøya, dyrene som Siv har navngitt. Tussi var ganske fryktinngytene skal jeg være helt ærlig, og langt fra den lille søte Tussi jeg husker fra barnebøkene hjemme, men så er den Nepalesisk-Norske Tussi også en vakthund, og Badri insisterer på at når han kjenner deg igjen så biter han ikke.. betryggende. Etter litt kløing bak ørene var Tussi snill som et lam, hvertfall mot Badri, jeg holdt meg langt unna. Og nå har Tussi lært at man ikke biter geitene, og mens jeg var der gav Badri Tussi en liten leksjon i hvordan man behandler nyfødte geiter, det ser ut som Tussi lytter og er ganske så lærenem.

Frøya var snillere enn Tussi

Til lunch spiste vi Dal (linser) Bhat (ris) og Takari (poteter) og egg, og det er absolutt den beste Dal Bhaten jeg har spist siden jeg kom til Nepal. Ramita, søstera til Badri påstår at hun ikke er så veldig glad i å lage mat, men hun vet hvertfall hva hun gjør.

Dal Bhat med takari og egg, i bakgrunnen moren og søsteren til Badri.

Ramita og Badri

I den andre enden av kjøkkene tørker de mais noe som er typisk Nepalesisk.

Mora til Badri

Badri plukker appelsiner som jeg fikk ta med hjem

Også kjørte vi motorsykkel, jeg måtte såklart ta bilde av speilen. Jeg har sett det tidligere i trafikken i Kathmandu og har vært like oppgitt hver gang for at jeg ikke har hatt med meg kamera. Det er virkelig en god advarsel å ha i bakhodet når man setter ut i "survival of the fittest" kaoset på veiene i Nepal (Se Nepals trafikkregler på 1-2-3).

Det var en veldig hyggelig lørdag og jeg takker Siv og Vegard for deres gode valg av venner!