Julaften 2008 
(Beklager en merkelig formatering i dette innlegget, noe klikket.)Livet er med andre ord fullt av vanskelige valg. Vi er fremdeles i Langkawi og har kollapset paa stranden, vi aner ikke hvilken dag det er og er ikke helt sikkre paa hvor lenge vi har vaert her. Etter et relativt mange intevsive opplevelsesferier for oss begge to nyter vi den penere og mer eksotiske utgaven av Grand Canaria (uten den fulle naboen og Heia Norge puben). Langkawi har reggaebarer paa stranda istedenfor techno dunk dunk med neonlys, og turistene er en herlig blanding av tilsloerte muslimer ispedt en solid dose lettkledde backpackere og resort turister.
Overhoert sitat paa stranda i gaar: en guide viser en indisk familie stranda: "And as you see, here you can take off as much clothes as you want!" (skulle tro det var en nudiststrand). Og apropos ta av klaerne, vi har en noe saer nabo og lurer paa om det kanskje ikke er alle muslimene som har taklet inntoget av vestlige turister like bra (generellt virker de veldig liberale i forhold til aa akseptere at vi f.eks liker aa gaa i bikini.. men). I gaar observerte vi en fyr i tarzan truse som sto og poserte i doera i nabohuset og kikket rett bort paa oss (Lett laidback tilbakelent, klar for fotoshoot med brystkassa frem). Vi kikket to ganger for aa sjekker at vi saa rett men han var fremdeles der, siden vi var paa vei ut maatte vi gaa forbi han og i det vi kommer rundt huset hans saa har han pilt rett gjennom og staar oppstilt i den andre doera som vender mot oss. Jeg proevde aa le av han, men han saa nok det som en utfordring fordi i dag hadde han tatt av seg tarzan trusa og inntatt samme posisjon. Jaja, saert nabolag.
Ellers saa treffer vi jo ogsaa andre interessante muslimer, vi hadde en utrolig spennende samtale med en gjeng fra Iran og vi ble litt forlegne over hvor lite vi egentlig kan om Midtoesten. Det gaar jo stort sett i medias terror og undertrykkelses historier. Gjengen vi traff var utrolig oppegaaende og liberale og oensket seg en ny politisk kurs. De var veldig interessert i hvordan de kan skaffe seg sosial demokrati saann som i Norge og de var paa mange maater ganske like oss i tankesett og holdninger. To av de vi traff var et ungt ektepar med likestillte verdier hvor hun studerte og derev med revolusjonaere aktiviteter paa fritiden. Da jeg spurte om det er farlig lo hun og sa at; nei det gikk bra, hun hadde bare vaert i fengsel en gang i to dager.
2 kommentarer:
Hei Annette. farmor og tante her igjen! God Jul - det var RART å ikke ha deg til lille julaftensmiddag på Furuknatten. Diskusjonen om hvem som skulle ta oppvasken etterpå var heller ikke den samme uten deg.
VI har kost oss med å lese bloggen din, og som vanlig sitter jeg og bryter ut: "Akkurat som i Ecuador!!", enten det gjelder apotek som hvem som helst kan sette i gang, eller forsøk på å ha stranda for seg selv... Men samtidig er det mye som er veldig annerledes. Det er sikkert at det du opplever gjør noe med deg. Du er ikke den samme som da du kom.
Tarcisio er i Ecuador. Mor hans døde like før jul. Så det er vi jenter, pluss mormor som er igjen her på Furuknatten. Men Pablo var hos oss akkurat i Juledagene.
Nå venter vi at du snart skal komme hjem til Norge. Det skal bli moro å ta i mot deg. Stor klem fra oss jentene her på Furuknatten.
Ja jeg tror vi har litt å diskutere, hadde vært koselig å se dere, hvis det passer seg sånn så prøver jeg å komme innom en dag. Hvis ikke så får vi ta det igjen senere i vår.
Jeg hørte rykter om at det var kamera innvolvert i dokumentasjon av oppvasken i år så det høres ut som dere har klart dere likevel, hehe. Lur idé, det burde vel egentlig vært innført for mange år siden, men det er jo en fare for at all mystikken og beskyldningene ikke blir de samme etter dette.
Trist å høre om moren til Tarcisio.
Legg inn en kommentar