NGOs vs. governmental sector

Før jeg dro til Nepal var jeg forbredt på at det kom til å bli mye Nepali-time med vesentlige forsinkelser og daffe kontoransatte, men så langt er jeg imponert over det jeg har sett av NGO sektoren (non-governmental organization - bistands og utviklingsorganisasjoner slik som Redd Barna). De er punktlige, utrolig effektive og overarbeidet; slett ikke ulikt et hvilket som helst kontor i Norge. Hvis møter blir utsatt er det ikke fordi de er tiltaksløse og tar tre timer lunch men rett og slett forde de ikke har tid. Inntrykket er det samme stort sett over hele linja, alle NGOene jeg har besøkt virker veldig profesjonelle, men så har jeg stort sett besøkt internasjonalt anerkjente NGOer og partnerogranisasjonene deres. Det skal sies at ryktene sier at det finnes mye rart også, og at det er slett ikke uvanlig å opprette en NGO for å få lett tilgang til penger.

Også er det statlig sektor, det er et kapittel for seg selv. Jeg har prøvd å ringe Ministry of Labour and Transport Management stort sett flere ganger hver uke siden jeg kom. Jeg prøver å få tak i noen som var med å lage National Master Plan on Child Labour for å sjekke om den svulstige tittelen har gitt noe resultater. Tatt i betraktning at de aldri tar telefonen, eller svarer på mail så er jeg heller skeptisk til hvor effektiv implementeringen av denne planen egentlig har vært. Etter et par tre uker med gjentatte ringeforsøk gikk jeg oppgitt til resepsjonisten vår Sharda og spurte om hun kunne noen triks for hvordan man kommer gjennom. Hun sa at hun skulle prøve å hjelpe meg å ringe, så jeg satte meg ned og ventet mens hun tålmodig prøvde flere ulike direktenummer. Sharda er en av de utrolig effektive NGO ansatte og det er slett ikke noe uvanlig syn å se henne med to telefoner, en på hvert øre mens hun snakker litt i den ene og litt i den andre og setter over telefonsamtaler i hytt og pine. Midt mellom to oppringingsforsøk ler hun og sier; "Well you know this is like playing the lottery if they pick up!" Jeg sa at jeg hadde prøvd å sende mail også. "Oh, they never answer mail, you must call." Hun prøver en gang til før hun oppgitt slår seg i panna. "Og wait, today is holliday, and tomorrow, and the day after, you try call them on friday." En nepaleser fortalte meg en gang i en halveis spøkfull tone at Nepal har flere guder enn de har mennesker. Naturlig nok blir det også veldig mange festivaler for å tilfredsstille alle disse gudene, og i statlig sektor er de ikke gnine med å gi folk fri.

Jeg har på en litt absurd måte blitt litt fascinert av denne store kontrasten mellom NGO sektoren og statlig sektor så jeg har diskutert det med ganske mange, både nepalesere og utlendinger. Alle sier omtrent det samme; de som jobber for staten har trygge jobber men det er veldig dårlig betalt så motivasjonen for å gjøre en god jobb stopper ved stemplingsmaskinen. Når jeg spurte tolken min sa hun at problemet mitt er at jeg ikke kjenner noen i governmental sector. "If you know someone, only one person is enough, then everything moves very much fast, but if you don´t know someone you have it very much trouble."