Brannalarm

En intens og utrolig høy innbruddsalarmaktig-lyd uler utover kontorlokalene. Først er det ingen som reagerer, men etter en stund går folk bedagelig ut i gangen, der blir de stående og holde seg for ørene mens de håper at noen snart skrur av alarmen. Etter et par minutter begynner den innøvde evakueringsalarmen min å bli litt rastløs, men jeg tenker at siden jeg ikke ser røyk og siden ingen andre beveger seg så synes de sikkert jeg er helt skrudd hvis jeg løper ned alle seks etasjene alene.

Etter omtrent ti minutter klarer noen å skru av alarmen. Jeg tenker at, hm, dette var interessant, så jeg spør litt rundt hva de vanligvis gjør når brannalarmen går og om de pleier å gå ut av byggningen. Jeg forklarer at vi blir drillet i dette fra vi er ganske små. Veilederen min trekker på skuldrene og sier "No, we don´t have that culture". Jeg spør en annen mann og han sier; "Well someone should tell us, because we don´t know, like what to do with the elevator." Jeg ser litt vanntro på ham og forklarer at hvis brannalarmen går så må de aldri under noen omstendigheter bruke heisen. Han henter seg pent inn igjen men å si noe sånt som "Oh yes, yes that´s right."

Alarmen har sluttet å ule, på vei tilbake til plassen min er det en som sier til meg at det fremdeles lyser på utløseren at det brenner et sted. Jeg spør om de har noe rutiner for å sjekke bygget i tilfelle det for eksempel brenner i en søppelbøtte. "No we don´t do that", sier han og trekker på skuldrene og ler litt som om jeg er smårar som spør. Han forklarer at hvis brannalarmen går så regner alle med at det sikkert bare er en eller annen feil også venter de på at noen skal fikse det. Det høres forsåvidt kjent ut fra Norge, vi regner jo stort sett med at det er en feil, men det må være ganske kjipt å brenne inne bare fordi "we don´t have that culture".