Forrige uke feiret vi Teej - kvinnefestivalen på kontoret. Det var hofteristing og nepalesisk dans i en salig blanding med indisk pop. Jeg tenkte at dette skulle jeg likt å sett på et norsk kontor i beste lunchtid. Alle kvinnene er kledd i rødt og de som er gift går i de fine sariene de brukte da de giftet seg. Dagen etter faster de, så mat er en viktig ingrediens dagen før fasten.En kvinnefestival kan høres veldig frigjørende ut, men den er egentlig ikke det, tatt i betraktning at de ber til Shiva om at mennene deres må få et langt liv, og de gifte kvinnene gir de ugifte kvinnene lykkeønskninger slik at de snart kan bli godt gift.
Sharda (på bildet sammen med meg) liker ikke rødt så hun gikk for hennamalding isteden. Hun er nepali læreren min i bytte mot norsk kurs. Hun har mange norske venner fordi hun dro til Norge og deltok i både Operasjon Dagsverk og TV aksjonen da Redd Barna fikk tildelt dette. Hun er en typisk lykkelig historie , Redd Barna hjalp henne da hun hadde polio og NRK gjorde visst flere intervjuer med henne til TV aksjonen. Nå jobber hun fulltid i resepsjonen på kontoret samtidig som hun studerer, det er ganske tøft men hun er en skikkelig solstråle som virkelig står på.
Etter jobb dro jeg til Pashupatinath sammen med Claire og Ahmed og Raj, enda to engelske medesinstudenter som har flyttet inn i gjestehuset. Pashupatinath er et av de fire viktigste Shiva templene, tre er i India og et er altså i Nepal. Det tiltrekker seg mange pilgrimmer og Sadhuer (vandrende hellige hindu menn). Tempelet er også sentrum for mange hindu festivaler slik som Teej. Overalt var det rødkledde kvinner, og innimellom rare eksentriske menn og saduer.På bildet ovenfor foregår det en kremasjon ved elvebredden til den hellige elven Bagmati som ligger like ved templet.
Denne mannen kastet agressivt de to usle rupeesene jeg gav han for bildet tilbake til meg. Det var kanskje en noe knegen pris, men det ble jo et fint bilde om ikke annet.
Utsikt mot elven og kremasjonsbålene.
Et hindu ritual som jeg ikke har skjønt helt enda, men dette med Tikka - den røde flekken i panna ser ut til å være viktig i alle festivaler og generelt ved tempelbesøk. Jeg tror det er en slags velsignelse.
Folk sitter langs elvebredden og ser på tempelet og hører på hva som blir sagt over høytalerne.
En hellig mann. "Baksheesh, baksheesh!" sa han da jeg spurte pent om å få ta bilde, det er en vanlig frase å høre og jeg tror det betyr noe sånt som bribe me, bribe me! Jeg prutta bestikkelsen ned fra 50 til 10 rupees, best å være sikker på at ingen ble fornærma denne gangen.
Trappen ned mot elvebredden i skumringen, full av røyk fra kremasjonene.
2 kommentarer:
Så utrolig spennande du har det Anette! Ser skikkelig eksotisk ut=) Bra bilder og! Lika veldig det at du pruta med folket for å få ta bilder av dei. Her i Kina tar vi oss berre til rette og tar bilder over alt.. :-p kanskje vi burde begynne å spør vi og?!? Uansett kjekt å sjå korleis du har det og vite at du er ute og opplever ting du og! (og ikkje råtna inne og tar fjasefaga våre for alvorlig... siste stikk frå NTNU: videoforelesning. halleluja!)
Takk for det, ser ut som dere har det bra dere også, gøy å følge med hverandre. Hehe jeg tør ikke annet enn å prutte med disse mennene, i de verste tursighettoene forventer de å få penger og på en måte er det greit for det er kanskje deres måte å tjene litt penger på.
Ups, har vi begyt å få forelesninger? Hehe du kjenner meg, jeg satser jo på at alle andre forteller meg hva som skjer så nå er jeg jo litt lost alene i Nepal! Planen min er å sjekke It´s learning i slutten av oktober for å se om jeg kanskje må begynne å gjøre noe med dette tullefaget, får uansett ikke tak i bøkene og sliter med vpn så vet ærlig talt ikke helt hvordan det der skal gå men jeg gidder ikke bekymre meg for det helt enda. Men videoforelesning, wow, det må jeg nesten sjekke.. Godt du informerer meg;)
Legg inn en kommentar